På Elsrud i dag,- .

har slekta satt stevne i trivelig lag,-

Vi minnes de gamle som ryddet den gard,

og tenker oss tilbake i tida som var.

Og dalen var fager i alle de år,

her Sperillen går.

Seks søsken de var,-

de møttes på stevne fra gard og til gard.

Men slekta den vokste- og tida den gikk,-

de alle hadde travelt. og strevde med sitt ,

Og dalen var fager i alle de år,

her Sperillen går.

Vi treffes iblant,

og prater om stevne så titt og så jamnt.

Men endelig ble det i sommer bestemt,-

nå skal vi da få treffe både ukjent og kjent .

Og dalen er fager, de høster og sår-

her Sperillen går.

Men likest det var,-

få komme til Elsrud, vår fedrenes gard.

Vi takker så hjertelig til vertsfolket her,

og sier så på gjensyn til hver og især.

Og håper å treffes igjen om no’n år,-

her Sperillen går.

Forfatter er ukjent