|
Mel.: Når solen ganger til hvile. ..
Du har ingen tårn og tinde
du eier ei ry og prakt.
Men gjemt i skogen derinne
du står om det evige vakt.
Du vant ingen kunstners hjerte
som gav det hellige ord. ..
Det brenner ei guldslått kjerte
til pryd på ditt alterbord.
En fremmed vil lite finne
av verd i ditt gamle hus.
Vi glemmer dig ingensinne
vi barn av skogenes sus.
Ti bakved de brune vegger
og op ved ditt alterbord,
der er det de svunne slekter
som stadig forkynner Guds ord.
Der samler de sig til messe
når klokkene klemter om vang.
Der stille du hører de blander
sin stemme i salmenes sang.
Der kan du fornemme de bøier
ved alter i andakt sitt kne
og henter sig fred og styrke
av Kristi vunder og ve.
Men der under muld de sover
og graven tar alt i favn –
der vidnes det ennu så stille
om makten i Jesu navn.
Og slektene skifter og svinner,
fedrenes kirke står –
Oga alle de hellige minner
hos dig de sin vigsel får.
Så går vi de gamle veier
frem til det hellige hus
der Gudsordet toner om seier
i salme og orgelbrus.
Så strekker vi våre hender
mot Frelserens brød og vin. ..
Vi hilser den gjenopstandne
og følger hans fredsele trin.
Gud signe dig, Viker kirke,
stå lenge til sjeles gavn.
Ring helg over dalens virke
og minn oss om Jesu navn.
Og når vi så engang skal sove
der gravene gjemmer vårt navn,
Gud gi oss da dig å love
og synke i Faderens favn.
|
Forfatter av hyllestsang til Viker Kirke er
|
|
Erling Tobiassen som også har skrevet Ådals sangen er født i Kristiansand 8. November 1893. Han var sokneprest i Ådal i årene 1923 til 1936. Erling Tobiassen tok sin Teologisk eksamen i 1918 og var sekretær i Norges Kristelige Studenter bevegelse i 1919. Etter sitt sogneprest embete i Ådal, ble han residerende kappelan i Tønsberg frem til 1946, da han tok over som residerende kappelan i Frogner menighet. I 1952 ble han utnevnt til Domprost i Tønsberg. Han ble i 1923 gift med Ingeborg Amundsen født i København, Danmark 15. Januar 1901.
|